Seiersløk

Foto: © Per Arvid Åsen  Foto: © Åsmund Asdal.  Bilde av seiersløkmaterialet fra Botanisk Hage i Tromsø

Foto: © Per Arvid Åsen Foto: © Åsmund Asdal. Bilde av seiersløkmaterialet fra Botanisk Hage i Tromsø

 

Allium victorialis

Generell historie

Flere arter innen løkfamilien tåler den norske vinteren, blant dem seiersløk. I Nord-Norge var dette en kulturplante som tidligere ble mye brukt spesielt på kirkegårder. I dag finnes det mest av den på Vestvågøy, men da som forvillede bestander.

Arten stammer fra Sibir og fra Alpene i Tyskland og Sveits, der de er viltvoksende. Inger Martinussen ved Bioforsk i Tromsø har ved genetiske analyser kommet fram til at plantene sannsynligvis har blitt tatt med til Norge av vikingene.

Seiersløk har blitt brukt som nytteplante i eldre tider, da det ble sagt at den hadde beskyttende og styrkende kraft.

Schübeler nevner en tysk botaniker fra det 15. århundre som skrev at soldater bar den i bånd rundt halsen som en talisman mot alle slags sår. Den beskyttet mot hekser og liknende vesener, og lagt på sengen skulle den hindre mareritt.

I den mer praktiske matlagingen ble den brukt som krydder eller som pesto. Bladene har en sterk smak av hvitløk. Dessuten er planten svært dekorativ, noe som sammen med hardførheten og lite krav til stell forklarer den hyppige bruken på kirkegårder.

Les mer om seiersløk i Brynhild Mørkveds artikkel i serien om Kulturminneplanter i 2009.

Plantens historie:

PLANTEARVEN® har registrert materiale fra to stedet. Det ene er fra Vestvågøy i Lofoten, der det fins mye av den både i gamle hager og på kirkegårder. Denne planten produseres og selges fra Judiths Urtehage.

Det andre plantematerialet kommer opprinnelig fra Ramsvika på øya Landegode utenfor Bodø. Brynhild Mørkved ved Universitetet i Tromsø skriver: “Der finnes den i gamle hager og er forvillet over et ganske stort område. Materialet er hentet av Helene Jensvold i Bodø, som har vokst opp i Ramsvika. Seiersløken har vært der “bestandig”. 

Hennes oldefar var handelsmann og hun lurer på om kanskje han kan ha fått tak i den. Materialet står nå i klonarkivet i Botanisk hage i Tromsø. Morfologisk skiller dette materialet seg noe fra planten fra Vestvågøy; mer riktblomstrende, mer storvokst og med bredere blad. Denne planten er til oppformering ved Heidatun Staudegartneri.

En tredje seiersløk er registrert som PLANTEARVEN-plante. Den kommer fra Ålstad på Engeløya i Steigen. Såvidt en kjenner til kommer alt materiale av seiersløk i Nord-Norge fra de to forekomstene over, på Vestvågøy eller Landegode, og det er sannsynlig at denne planten fra Engeløya stammer fra en av disse. Seiersløk fra Engeløya er til oppformering hos Marit Myrstad på Torgunrud.

Formering og stell:

Seiersløk må plantes om med 5-6 års mellomrom, og settes dypt – ca 10 cm. Planten er svært lettstelt og hardfør. Den blomstrer i juni med kremhvite kuleformede blomster.

Seiersløk formerer seg selv med frø, men kan også deles. Den brer seg lett, f.eks. i plen.

Planten fra Vestvågøy produseres ved:

Judiths Urtehage
Åsvn. 47
8310 Kabelvåg
Tlf. 76071566
email: judiths.urtehage@bluezone.no

Planten fra Landegode er til oppformering ved:

Heidatun Staudegartneri
6133 Lauvstad
Tlf. 47289602
email: heidatun@tussa.com

Planten fra Engeløya er til oppformering hos:

Marit Myrstad
Torgunrud, 2093 Feiring
Tlf.: 91692122
Epost: maritmyrstad@yahoo.no

avanafil medical help ativan vs xanax link
laziness Reub read more viagra online organizable