Smågullkorg

Doronicum columnae 

Foto: Per Arvid Åsen

Foto: Per Arvid Åsen


Generelt

Smågullkorg ble oppdaget i Kaukasus tidlig på 1800-tallet, og ble raskt en svært populær plante. Planten kom til Norge på slutten av århundret og ble i løpet av de første tiårene på 1900-tallet mye utbredt. Spesielt verdsatte man i tredveårene plantens blomsterrikdom og at den var lettstelt.

Gullkorg har et friskt og grønt bladverk, og om våren kommer det opp et vell av gule prestekrage-lignende blomster. Etter blomstring og frøsetting visner blomstene helt ned og blir helt borte fram til neste vår.

Disse plantene

Foto: Per Arvid Åsen

Foto: Per Arvid Åsen

To planter fra ulike steder og med ulik historie oppformeres som PLANTEARVEN-stauder:

Mormaterialet til den første stammer fra forvillede planter på utsiden av kirkegårdsmuren ved Horrnes Kyrkje i Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder. Det antas at planten er gammel på dette stedet. Planten er bevart i Tusenårshagen ved Agder naturmuseum og botaniske hage i Kristiansand.

Den andre er fra en gammel husmannsplass i Lobygda i Meldal kommune i Sør-Trøndelag. Husmannsplassen har vært fritidsbolig siden slutten av 1940-årene, og planten var der allerede da. Plantens alder og opphav lengre bakover i tid er ukjent, men den går trolig minst tilbake til mellomkrigstida. Plantene er bevart i Gamlehagen på Ringve i Trondheim.

Formering og stell

Smågullkorg får frø som spirer, men det er enklere å formere planten ved å dele røttene etter avblomstring. Planten sprer seg noe, men aldri så mye at den kan bli noe problematisk ugras.

Planten er lettstelt, men fordi alt bladverk visner ned etter blomstring er det en fordel å plante dem sammen med andre planter som kan oppta plassen resten av sommeren når gullkorg-plantene er borte.

Plantene produseres ved:

Heidatun Staudegartneri
6133 Lauvstad
Tlf. 47289602
email: heidatun@tussa.com