Druebegonia

Begonia dregei

Foto: © Kari Boger, UMB

Foto: © Kari Boger, UMB

Generell historie:

Begonia dregei er én av forelderplantene (far) til dagens julebegonia, (den andre er begonia socotrana). Den ble opprinnelig funnet i høyereliggende strøk på Kapplandet i Sør-Afrika på 1800-tallet.
Den kom til Europa via botanisk hage i Berlin omkring 1834, og ble sendt til Edinburgh i 1836. Dette er en høy (ca 90 cm) buskete plante som forgrener seg lett, og kan bli ganske omfangsrik. Blomstene er små og hvite. Druebegonia har vært i bruk som potteplante i “gamle dager”.

Plantens historie:

To ulike planter ble bestilt fra botanisk hage, Kew Garden i London, høsten 1989, av UMB. Den ene med rent grønne, flikete blad, den andre med olivengrønne, lite flikete blad.
Bestillingen ble gjort med tanke på å lage nye sorter med mer variasjon i genmaterialet, for å forbedre holdbarheten.

Formering og stell:

Planten skal ha moderat, jevn vanning med lunkent vann, men den må ikke bli klissvåt. Tørke kan føre til at utsprungne blomster visner, blad kan bli tørre i bladranden.

Hvis man ønsker at blomsten skal blomstre lenge, bør den gjødsles, men i moderate mengder.

Ellers vil planten ha det så lyst som mulig uten direkte sol om våren og sommeren. Druebegonia er en langdagsplante som blomstrer lettest når dagen er lenger enn natten.

Skuddene tåler godt nedskjæring, da slipper en å støtte opp greinene med pinner. Den får etter hvert store knoller.

Juleglede kan få gråskimmel og meldugg, og flere typer lus. Det kan gå trips i blomstene, men skaden er ikke så stor. Denne sorten kan også få virusliknende gule flekker på bladene.

Denne sorten kan lett formeres med toppstiklinger, da den har lett for å forgreine seg. Vegetative stiklinger kommer raskest i vekst.

Planten kan skaffes fra:

Kan fås som stiklinger fra UMB.
Kan fås fra Arboretet på Milde utenfor Bergen.