Snøstjerner – Chionodoxa

Hyasintfamilien – Hyacinthaceae

Foto: Per Arvid Åsen. Vanlig snøstjerne/stor snøstjerne (Chlonodoxa luclliae)

Snøstjernene har sin hovedblomstring i april på Agder. Ved sin store mengde, ofte i tepper med tusenvis av blomster spredt utover store plenarealer, har de stor dekorasjonsverdi. Formeringen foregår med maurspredde frø (også i Norge?) og sideløk. Frøene har et oljeaktig vedheng som maur liker (elaiosom).

Plantene har vært dyrket i Sør-Norge (Christiania) fra ca 1885, ifølge Schübeler, og omtalt i Nord-Norge fra ca 1900. Alle snøstjernene er fortsatt i salg i Norge, inkludert sorten ‘Pink Giant’.

I Sverige er alle artene dyrket, frøspredd, forvillet og naturalisert. Chionodoxaa forbesii er dyrket siden 1920-tallet (“Vårfloran”) I Danmark omtalt/dyrket fra 1882. Hybriden mellom Chionodoxa forbesii og Scilla bifolia (x Chinoscilla allenii) er rapportert fra Sør-Sverige av Karin Persson, men er foreløpig ikke kjent fra Norge. Naturlig utbredelse er Sør-Europa og vestlige delen av Tyrkia.

Artsvarianter:

  • Dvergsnøstjerne / vårstjerne – Chionodoxa sardensis
  • Stor snøstjerne / vanlig snøstjerne – Chionodoxa luciliae
  • Snøstjerne – Chionodoxa forbesii

Artsbestemmelse og botaniske kjennetegn:

Slekten omfatter relativt små (10-20 cm), flerårige, tidlige vårblomster med små løk og to blader, ofte av ulik størrelse. 1-11 blå blomster i blomsterstanden. Blomstene har oftest et hvitt, sentralt parti av varierende tydelighet (“white eye”). Blomsterbladene er sammenvokst nederst til et rør. Støvbærerne er ulik lange, og de hvite, flate støvtrådene som er festet i øvre del av røret danner en kjegle. Støvknappenes spisser danner to trestålede, blekgule stjerner. Særlig hos stor snøstjerne (Chionodoxa luciliae) kan blomsterfargen variere fra blått til lilla – dette gjelder også herbarieeksemplarer. Fargen i trykte gjengivelser kan variere og forvirre, for eksempel er fargene i boken om “Bulbs” for blasse. Også bilder (med tilhørende navn!) på Internett kan være av vekslende kvalitet med ulike fargevariasjoner. Illustrasjonene i “Vårfloran” gir etter min mening et godt inntrykk av slekten. I tillegg til foto og herbariebelegg, er det derfor viktig å notere farge og hvordan sentrumspartiet i blomsten ser ut.

Det sammenvokste røret og støvbærerenes flate segmenter skiller Chionodoxa fra Scilla, men dette er ifølge flere kilder ikke nok til å skille slektene, derfor er Chionodoxa inkludert i Scilla hos nyere forfattere. Imidlertid synes jeg det er mest praktisk å holde de opprinnelige snøstjernene samlet.

Det er mange navn (synonymer) i omløp, både norske (uheldig) og latinske. Navnsettingen på tyrkiske Chionodoxa er svært forvirrende, og ifølge “Bulbs” går flesteparten av snøstjerneløkene i handelen under uriktige navn. Beretningen om de første funnene i Tyrkia og introduksjonen til Europa (1877-1897) er fascinerende lesning, og illustrerer hvordan flere navn kom i bruk allerede helt fra begynnelsen av. En enkelt sending til England fra en kjøpmann i Smyrna/Izmir kunne bestå av 140.000 løk, alle innsamlet fra naturen!

Artene står åpenbart svært nær hverandre, og de taksa vi finner i Norge er ikke alltid like entydige. Sikre bestemmelser blir derfor vanskelige.

Nøkkel:

1 Klase med 4-11 blå blomster uten (eller svært svakt) hvitt sentralt parti utenom de hvite kjegelformede støvbærerne, blomsterbladene 8-10 mm lange
DVERGSNØSTJERNE / VÅRSTJERNE (Chionodoxa sardensis)
1 Enkeltblomst blå/lilla med hvitt sentralt parti 2

2 Klase med 1-3 store lyseblå (lilla) blomster, ca. 17-20 mm lange blomsterblad

STOR SNØSTJERNE / VANLIG SNØSTJERNE (Chionodoxa luciliae)

2 Klase med 4-11 blå blomster, ca. 10-15 mm lange blomsterblad SNØSTJERNE (Chionodoxa forbesii)

Kilder:

  • Gran, H. H. (1923). “Om stauder og deres anvendelse i norske haver.” Medlemsskr. Selsk. havedyrkn. venner 1: 85-131.
  • Karlsson, T. (2003). “Nyheter i den svenska kärlväxtfloran IV. Enhjärtbladiga växter.” Svensk Bot. Tidskr. 97(3-4): 179-197.
  • Krausch, H.-D. (2003). “Kaiserkron und Päeonien…” Entdeckung und Einführung unserer Gartenblumen. Hamburg, Dölling und Galitz Verlag.
  • Lange, J. (1999). Kulturplanternes indførselshistorie i Danmark – indtil midten af 1900-tallet, DSR Forlag.
  • Lid, J. and D. T. Lid (2005). Norsk flora, Det Norske Samlaget. 7. utgåve ved Reidar Elven.
  • Mathew, B. (1987). The smaller bulbs. London, Batsford.
  • Meikle, R. D. (1970). “Chionodoxa luciliae, a taxonomic note.” Journal of the Royal Horticultural Society 95: 21-24.
  • Moe, A. (1928). “Dates of flowering for native and garden plants at Stavanger 1897-1926.” Skr. Vidensk. -selsk. I. Mat.- nat. kl. 1928(3): 1-49.
  • Ikke keywordet, inneholder mange hundre plantenavn, både spontane og hageplanter
  • Mossberg, B. and L. Stenberg (1999). Vårfloran. Stockholm, Wahlström & Widstrand.
  • Mørkved, B. (2002). Bevaring av grønne kulturverdier – veileder for kartlegging, dokumentasjon, innsamling og bevaring av gamle stauder i Nord-Norge. Tromsø, Tromsø Museum, 16 s.
  • n (1888). “Vaarblomster af Liljeslægten.” Norsk Havetidende 4: 110-112.
  • Phillips, R. and M. Rix (1989). Bulbs. London, Pan Books Ltd.
  • Schübeler, F. C. (1885-1889). Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige. Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Kulturhistorie. Bind I-III. Christiania.
  • Speta, F. (1976). “Über Chionodoxa Boiss., ihre Gliederung und Zugehörigkeit zu Scilla. L.” Naturkundliches Jahrbuch der Stadt Linz 21: 9-79.
  • Wurzell, B. (1995). “Glories of the snow.” BSBI News 69(April 1995): 47-48.

Tekst: © Per Arvid Åsen 16.01.2007
Foto: © Asbjørn Lie og Per Arvid Åsen
per.aasen@kristiansand.kommune.no