Toppslirekne

Syn.: Polygonum divaricatum L.

Slireknefamilien – Polygonaceae

Foto: © Brynhild Mørkved

Toppslirekne ligner på alpeslirekne, men hele planten er svært forgrenet og nedliggende, og blir ca 30-60 cm høy. Den har lange smale blad som er bredest på midten, skal være uten hår på undersiden, men skal ha hår i bladkanten.

Blomster standen er også sterkt forgrenet, blomsterdekkbladene (kronblad og begerblad) er store, og hele planten ser svært riktblomstrende ut. Den har lang blomstringstid. Arten har stor stor prydverdi, spesielt hvis den kan henge ut over en mur eller en stein.

I Flora Nordica angis toppslirekne som lite dyrket i Norden. Eldste herbariebelegg finnes fra Sverige ifra 1901. Den angis å ha hatt størst utbredelse i Finland og er der funnet forvillet en del steder. I Norge synes det som om hagefolk har sett på den som en spesiell variant av alpeslirekne, og den er ikke angitt i noe hagelitteratur.

Men toppslirekne finner vi i mange gamle hager i nord, spesielt i Lofoten, Vesterålen og Målselv, samt her og der i andre deler av landsdelen. Disse plantene er noe håret på undersiden av bladene og det har derfor vært noe problemer med å bestemme dem.

Ved intervjuer har vi fått rede på at toppslirekne var vanlig i hager i Bø i Vesterålen først på 1900-tallet. I dag finnes den i alle gamle hager der, og også forvillet. Det er trolig at den har spredt seg fra Bø her i nord. Vi vet at en dame fra Målselv som bodde på Bø i en periode på 1920-tallet hadde planten med seg da hun flyttet tilbake til Målselv i 1928. Lokalt i Målselv har den fått navnet “Bøplanten”.

I siste utgave av Lids flora er arten angitt som forvillet i Hof i Vestfold og i Tromsø. Det tyder på at den også har vært dyrket i hager sør i landet.

Den kommer opprinnelig fra tempererte Øst-Sibir, Nord-Kina, Mongolia og Nord-Japan.

PLANTEARVEN® har informasjon om produsenter som har startet opp igjen med denne planten under menyen “hvordan få tak i?”.

Kilder:

Jonsell, B. (ed) 2000. Flora Nordica. Vol.1. Lycopodiaceae to Polygonaceae. – The Bergius Foundation. The Royal Swedish Academy of Science, Stockholm. 344 s.
Lange, J. 1999. Kulturplantenes indførselshistorie i Danmark indtil midten af 1900-tallet. 2. udg. – DSR Forlag. 477 s.
Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven (ed).- Det norske samlaget. 1230 s.
Mørkved, B. 2001. Stauder – grønne kulturskatter. – Ottar nr. 235: Gamle hager i Nord-Norge. S. 28-38.
Thorsrud, A. 1928. Stauder. Erindringsliste for Hagedyrkere 1928. – Utgitt av Selskapet havedyrkningens venner. Bilag til Norsk havetidende nr. 2, 1928.

Tekst og foto:
© Brynhild Mørkved
Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø

brynhild@tmu.uit.no