Abrodd

Kurvplantefamilien – Asteraceae

Foto: © Per Arvid Åsen

Abrodd er en liten, sterkt aromatisk busk med frisk, sitronaktig duft og opprette, risformede greiner. Gammel legeplante som ble dyrket i klosterhagene i Europa – sannsynligvis også i Norge. Planten tilhørte trolldomsmedisinen. I Danmark nevnt allerede på 1300-tallet av Henrik Harpestreng. I Norge kjent av Christian Gartner fra Trondheim i 1694. Abrodd var vanlig dyrket over hele landet til omkring første delen av 1900-tallet, og da brukt som medisin- og duftplante.

Informasjon fra lokale bygdebøker og eldre informanter viser tydelig at abrodd har vært en kjent plante i hagene i gamle dager, omkring 1930-årene. Informantene forteller at planten var dyrket for den gode luktens skyld. Abrodd kunne være plantet ved fjøsdøra slik at en kunne gni seg i hendene for å få god lukt etter å ha vært i fjøset.

En bukett ble også tatt inn i blomstervase for å gi god lukt i stua. Folk holdt også en kvist oppunder nesen for ikke å sovne når de satt i kirken, og tørkede kvister ble lagt i lintøyskapet for å gi godlukt. Den ble også lagt i tøyet mot møll. Signe Fransrud forteller fra Ringerike før 1930 om bruk av abrodd i salve. En jordmor hadde lært av sin mormor å koke salve av rømme, balsamblader og abrodd.

Salven ble benyttet mot sår hud og ble tillagt “en meget gagnlig virkning.” Foruten bruk som duftplante, har tradisjonell bruk av abrodd vært som møll- og insektsmiddel, i sårsalver, mot innvollsorm, mot menstruasjons-smerter, menstruasjonsfremmende, abortfremkallende, antiseptisk, galledrivende, mot flass og tørr hodebunn.

Abrodd har vært godt kjent i hagene på Agder, men er i dag heller sjelden, mer eller mindre aktivt dyrket eller gjenstående i gamle hager. Planten er fullt hardfør og formeres ved stiklinger. Busken klippes ofte hardt ned og blir dermed frodig det påfølgende år. En sjelden gang er den funnet forvillet. Lokale navn er ambra, ambro, ambrak, ambrodd og ambrorot.

Også på Østlandet synes abrodd å ha vært ganske vanlig. Mindre kjent på Vestlandet. I midtnorske hager er abrodd ikke vanlig lenger “og bruken av den som medsinplante og møllmiddel er vel helt avleggs,” skriver Fremstad og Solem i en nylig utgitt oversikt. Abrodd er hardfør i Trøndelag, og blir ikke tatt inn om vinteren. 70 år gamle planter er oppgitt fra Trondheim.

Dyrking av abrodd i Nord-Norge er kjent tilbake til 1821, men utendørs overvintring synes problematisk. Ifølge Brynhild Mørkved stod kanskje abrodd ute om sommeren, men ble tatt inn om vinteren og behandlet som potteplante. Det er derfor lite trolig at det fortsatt finnes gammelt materiale av abrodd i Nord-Norge.

Abrodd synes å ha sin opprinnelse i Øst-Tyrkia, men planten har vært svært lenge i kultur og er naturalisert i Sør-Europa.

Kilder

  • Balvoll, G. & G. Weiseth (1994). Nyutgave av Horticultura (utgitt 1694 av Christian Gartner), Landbruksforlaget
  • Fransrud, S. (1932). “Gamle hager og hageplanter på Ringerike.” Nyt Mag. Naturv. 70: 199-271.
  • Fremstad, E. & T. Solem (2005). “Gamle hageplanter i Midt-Norge.” Rapport botanisk serie 2005(2): 72 s.
  • Høeg, O. A. (1974). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973., Univ. forl.
  • Jensen, C. (1993). Urter, krydder, medisin, duft og smak, Statens fagtjeneste for landbruket.
  • Molbech, C. (1826). Henrik Harpestrengs Danske Lægebog fra det trettende Aarhundrede. København, 206 s.
  • Mørkved, B. (2001). “Stauder – grønne kulturskatter.” Ottar 2001(235): 28-38.
  • Paulsen, B. S. (2001). “Urtehagen ved Apotekmuseet, Norsk Folkemuseum, Bygdøy, Oslo.” Cygnus 2001(Spesialutgave): 1-43.
  • Reichborn-Kjennerud, I. (1922). Våre folkemedisinske lægeurter. Kristiania.
  • Schübeler, F. C. (1885-1889). Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige. Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Kulturhistorie. Bind I-III. Christiania.
  • Åsen, P. A. (2003). “Gamle stauder på Agder.” Natur i Sør 2003(3): 81 s.

Tekst og foto
© Per Arvid Åsen
Agder naturmuseum og botaniske hage
per.aasen@kristiansand.kommune.no