Tigerlilje

Liljefamilien – Liliaceae

tigerliljeblomstTigerlilje er lett kjennelig på de hengende blomstene med oppoverbøyde, oransje blomsterblader med svarte prikker og på mange blanke yngleknopper i bladhjørnene. Stengelen er spindelvevshåret. Tigerliljen kan bli meget gammel. Den er blomstervillig og lett å dyrke, og vokser ofte i tette bestander. Sjelden forvillet.
Tigerlilje har vært dyrket i lang tid i Kina og Japan som en grønnsaksplante for den spiselige løkens skyld. Denne inneholder mye stivelse, smak og konsistens skal minne om potet. På grunn av dyrkning i stor skala i Kina, var det derfor mulig å sende et stort antall løk til England, da tigerliljen ble “oppdaget” i 1804.

Også den effektive spredningevnen ved hjelp av yngleknoppene gjorde at tigerliljen fikk en rask utbredelse i Europa – også i Skandinavia: kjent fra Danmark i 1817 og i Norge første gang i 1819 i Botanisk hage på Tøyen. I 1836 var liljen nevnt i “Almindelig Norsk Havebog”. Dyrket i Arendal i 1880, og i 1885 skriver Schübeler at tigerliljen var like alminnelig dyrket i Norge som brannliljen, like til Vardø. I 1897 blomstret tigerliljen i Stavanger, og den var vanlig utbredt i hagene i store mengder på Ringerike 1927-29. I 1950-årene var tigerlilje vanlig i rabatter i Oslo og Grimstad.

tigerlilje_bulbillerPå Sørlandet er tigerliljen i dag (2005) en vanlig staude i gamle hager, kjent fra langt tilbake, ofte gjenstående, og en sjelden gang forvillet.

I Midt-Norge finnes tigerliljen spredt i mesteparten av landsdelen, men er sjeldnere enn både brannlilje og martagonlilje. Planter kan gå tilbake til 1930-årene, i 1953 vokste den nesten forvillet på enkelte plasser i skogen i Levanger.

Tigerliljen har en vid utbredelse i Sør-og Midt-Norge, det er en av de villigste og beste staudeliljene vi har, fullt hardfør og lett å formerer ved hjelp av yngleknoppene. De gror villig og gir blomsterdyktige planter etter 2 år. Naturlig utbredelse er i Japan, Korea og Ø Kina.

Kilder:

  • Bille, O. (1954). Blomsterdyrking som hobby. Oslo, J. W. Cappelens forlag.
  • Bille, O. (1959). Våre hageblomsters historie. Oslo, Johan Grundt Tanum.
  • Fransrud, S. (1932). “Gamle hager og hageplanter på Ringerike.” Nyt Mag. Naturv. 70: 199-271.
  • Fremstad, E. & T. Solem (2005). “Akeleie og abrodd. Hagens tradisjonsplanter.” Bli med ut 2005(3): 54 s.
  • Fremstad, E. & T. Solem (2005). “Gamle hageplanter i Midt-Norge.” Rapport botanisk serie 2005(2): 72 s.
  • Hellerdal, I. (1982). Lyngør – Tradisjonelle kysthager. Institutt for landskapsarkitektur, Norges landbrukshøgskole: 116 +.
  • http://en.wikipedia.org.wiki/Lilium
  • Krausch, H.-D. (2003). “Kaiserkron und Päeonien…” Entdeckung und Einführung unserer Gartenblumen. Hamburg, Dölling und Galitz Verlag.
  • Lange, J. (1999). Kulturplanternes indførselshistorie i Danmark – indtil midten af 1900-tallet, DSR Forlag.
  • Langeland, K. (2005). Stauder i norske hager. Oslo, Landbruksforlaget.
  • Moe, A. (1928). “Dates of flowering for native and garden plants at Stavanger 1897-1926.” Skr. Vidensk. -selsk. I. Mat.- nat. kl. 1928(3): 1-49.
  • Mortensen, M. (1836). Almindelig Norsk Havebog eller kort og letfattelig Anviisning til at anlægge en Urte- og Frugthave, dyrke de almindeligste Kjøkkevæxter, Frugttræer, Blomster og Ziirplanter. Christiania, H. T. Winthers Forlag.
  • Nitzelius, T. and R. R. Conradi (1953). Havens vakreste blomster. Oslo, J. W. Cappelens forlag.
  • Schübeler, F. C. (1885-1889). Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige. Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Kulturhistorie. Bind I-III. Christiania.
  • Thorsrud, A. (1928). “Stauder i Erindringsliste for hagedyrkere.” Bilag til Norsk Haveidende nr. 2, 1928.
  • Thorsrud, A. (1961). Frilandsblomster – Forelesninger ved Norges landbrukshøgskole. 2 bind, 501 s., Landbruksbokhandelen – Universitetsforlaget.
  • Walters, S. M. (1984-2000). The European garden flora : a manual for the identification of plants cultivated in Europe, both out-of-doors and under glass. Cambridge, Cambridge University Press, 6 bind.

Tekst og foto:

© Per Arvid Åsen

Agder naturmuseum og botaniske hage
per.aasen@kristiansand.kommune.no