Kjempemjødurt

Kjempemjødurt – Filipendula kamtschatica (Pall.) Maxim.

Syn: Spiraea kamtschatica Pall., S. gigantea, S. palmata Miquel,

Rosefamilien – Rosaceae

kjempemjodurtKjempemjødurt er en stor flott plante med store kremhvite blomsterstander.

Bladene kan bli svært store, opp til 30-40 cm i diameter. Hvert blad har et stort endeblad som er 5-7 delt ca halvt ned. Nedenfor dette store endebladet, er det motsatte mindre blad som blir gradvis mindre. Disse har ingen store fliker. Både bladstilker og blomsterstilker er tett håret og bladene er håret på nervene på undersiden av bladet. Det er også hår på fruktene.

Planten blir opp til 3 meter høy, er sterk i stilken og egner seg meget godt til hekk. Også som leplante i værharde strøk er den ypperlig.

Lange (1999) opplyser om første angivelse i Danmark fra 1880-årene og at den ble utbudt til salg i Valbygårds gartneri’s katalog i 1899, og omtalt i alle deres hagebruksleksika-utgaver fra 1902-1966.

I Norge kjenner vi den fra plantelisten fra Hadsel prestegård, ca. 1920. I dag finnes det mye av den Vesterålen, spesielt på Sortland. Materiale i Lofoten, i Tromsø og på Hasvik i Finnmark er kommet fra Vesterålen. I den gjengrodde parken på Husby gods på Tomma på Helgeland er det også mye av den. Den er ellers kjent fra Bergens-området, fra Risør og Sirdal på Sørlandet.

Planten kommer opprinnelig fra Nordøst-Asia.

Kilder:

  • Barnes, P.G. 1998. Confusions in cultivated meadowsweets (Filipendula Miller). – The New Plantsman. S 145-153.
  • Cullen, J. & al 1995. The European Garden Flora. Vol. IV. – Cambridge University Press. 602 s.
  • Johansen, G.-A. 1990. Hadsel Prestegård. – Rapport. Statens fagtjeneste for landbruket.
  • Komarov, V. L. 1971. Flora of the U.S.S.r. Vo. X. Rosaceae-Rosoideae, Prunoideae. – Botanical Institute of the Academy of Sciences of the USSR. Translated from Russian,
  • Israel Program for Scientific Translations. Jerusalem.
  • Lange, J. 1999. Kulturplantenes indførselshistorie i Danmark indtil midten af 1900-tallet. 2. udg. – DSR Forlag. 477 s.
  • Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven (ed).- Det norske samlaget. 1230 s.
  • Mørkved, B. 2001. Stauder – grønne kulturskatter. – Ottar nr. 235: Gamle hager i Nord-Norge. S. 28-38.
  • Åsen, P.A. 2003. Gamle stauder på Agder. – Natur i Sør. Agder naturmuseums rapportserie 2003-2. 81 s.

Tekst og foto:  © Brynhild Mørkved
Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø
brynhild@tmu.uit.no