Spadebergblom

Spadebergblom – Bergenia crassifolia (L.) Fritsch

Sildrefamilien – Saxifragaceae

spadebergblom1Bergblom ble oppdaget av den tyske botanikeren Gmelin på hans forskningreise til Sibir fra 1733-43. Bladene ble benyttet til te. Alt i 1763 var spadebergblom i kultur i Uppsala og i 1823 i Botanisk hage på Tøyen i Oslo. 50 år senere ble den nevnt i hageboka til Tøgersen under navnet Saxifraga crassifolia, og Schübeler skriver i 1888 at arten er meget alminnelig og dyrket nesten overalt i Norge, like til Vardø.

Statsgartner Nøvik omtalte spadebergblom (sammen med hjertebergblom) i 1891, og her heter det at begge trives nesten overalt, især i en god, næringsrik jord. Fem år senere kom den første omtalen av Bergenia i Norsk Havetidende (trolig forfattet av redaktør Nøvik – ingen andre enn han kjente bedre til landets havebruk på den tiden). Nå synes ikke bergblom å være så populær lenger, men han anbefaler sterkt plantenes mange gode egenskaper (bl.a. var de vakre, nøysomme og hardføre).

 Spadebergblom blomstret i Stavanger i 1898, og på slutten av 1920-årene ble arten karakterisert av Signe Fransrud som ny og temmelig sjelden i hagene på Ringerike med lokale navn som påskeflabb og hanekam. Imidlertid kommer hun med opplysninger som motsier dette, og nevner at Bergenia trolig var kjent i Hole allerede i 1858.

 I dag er spadebergblom en vanlig staude på Sørlandet, dyrket, gjenstående, sjelden forvillet etter hageutkast. Bergblom er et vanlig innslag i midtnorske hager, hvor den mest brukte arten trolig er hjertebergblom. Sistnevnte gjelder også for Nord-Norge, hvor den eldste angivelsen er av spadebergblom2Schübeler fra 1870-tallet fra Alta. Peter Nøvik skrev i 1902 at de to bergblomartene, hjertebergblom (B. cordifolia) og spadebergblom (B. crassifolia) er av de få artene som finnes i hagene i Finnmark. Naturlig utbredelse er i Sibir.

Kilder:

  • Anonym (1896). “Bergenia.” Norsk Havetidende 12(9): 129-130 (av Peter Nøvik ?)
  • Fransrud, S. (1932). “Gamle hager og hageplanter på Ringerike.” Nyt Mag. Naturv. 70: 199-271.
  • Fremstad, E. & T. Solem (2005). “Akeleie og abrodd. Hagens tradisjonsplanter.” Bli med ut 2005(3): 54 s.
  • Krausch, H.-D. (2003). “Kaiserkron und Päeonien…” Entdeckung und Einführung unserer Gartenblumen. Hamburg, Dölling und Galitz Verlag.
  • Moe, A. (1928). “Dates of flowering for native and garden plants at Stavanger 1897-1926.” Skr. Vidensk. -selsk. I. Mat.- nat. kl. 1928(3): 1-49.
  • Nøvik, P. (1891). Norsk Havebog. Kristiania, F. Beyers Forlag.
  • Nøvik, P. (1902) Havedyrkningen i Norges nordlige egne før og nu. Christiania, 31 s.
  • Schübeler, F. C. (1879). Væxtlivet i Norge med særligt Hensyn til Plantegeographien. Christiania, W. C. Fabritius’s Bogtrykkeri.
  • Schübeler, F. C. (1885-1889). Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige. Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Kulturhistorie. Bind I-III. Christiania.
  • Tøgersen, T. (1873). Praktisk Havebog. En Vejleder i Frugt-, Blomster- og Kjøkkenhaven samt Stuegartneriet. Sarpsborg, N. F. Arelsen.
  • Upson, T. (2001). “Beautiful bergenias.” The Garden 126(3): 174-177.
  • Åsen, P. A. (2002). “Gamle stauder på Agder.” Natur i Sør 2003(3): 81 s.

Tekst og foto:
© Per Arvid Åsen

Agder naturmuseum og botaniske hage
per.aasen@kristiansand.kommune.no