Hjertebergblom

Hjertebergblom -Bergenia cordifolia (Haw.) Sternb.
Sildrefamilien – Saxifragaceae

hjertebergblom1Denne stauden klarer seg lenge etter at hagen er forlatt. I en engelsk hageflora heter det at bergblom “are extremely resistant to neglect”. Ofte brer den seg ut og dekker store arealer, skråninger og kantsoner. Den etablerer seg også lett etter utkast av hageavfall, for eksempel utenfor kirkegårdsmurer. På Sørlandet er 70 år gamle bestander kjent.

Hjertebergblom kom til Europa i 1779, ble dyrket i Danmark i 1817, og trolig nevnt entydig for første gang i Norge av Schübeler i 1879. Men det var stats-gartner Nøvik i 1891 som omtalte hjertebergblom (sammen med spadeberg-blom) for første gang i en norsk hagebok. Her heter det at begge trives nesten overalt, især i en god, næringsrik jord.

Fem år senere kom den første omtalen av Bergenia i Norsk Havetidende (rimeligvis var det Nøvik som var forfatteren her også – og neppe noen annen enn han kjente bedre til landets havebruk på den tiden).

Nå synes det som om Bergenia ikke er så populær likevel. Han skriver:

hjertebergblom2 “Et Par Bergenia-Arter har længe været kjendte som Prydvæxter i Haverne, men uden at have faat nogen synderlig stor Udbredelse; de deler Skjæbne med de fleste andre fleraarige Væxter: de falder ikke rigtig i Folks Smag. De almindelig dyrkede Bergenia har dog saa mange gode Egenskaber, at de burde bruges oftere i Haverne end Tilfældet er; de er smukke, yderst nøisomme og fullstændig haardføre, og de kan anvendes paa forskjellige Maader f. Ex. i kanten af Buskpartier, enkeltstaaende paa Græsplæner, i Stenpartier o.s.v.”

Omkring 1900 ble hjertebergblom dyrket i apoteker Svendsens have i Tromsø, og Peter Nøvik skrev i 1902 at de to bergblomartene, hjertebergblom (B. cordifolia) og spadebergblom (B. crassifolia) er av de få artene som finnes i hagene i Finnmark. Hjertebergblom blomstret i Stavanger i 1917.

Bergblom er et vanlig innslag i midtnorske hager, hvor den mest brukte arten trolig er hjertebergblom. Sistnevnte gjelder også for Nord-Norge, hvor arten er fullstendig hardfør. På Agder synes både hjertebergblom og spadebergblom være like vanlige i gamle hager, ofte gjenstående og forvillet. Folk skiller ikke mellom de to artene (det gjør heller ikke russiske botanikere). Lokale navn på Sørlandet er påskeflabb, blomeblekkje, griseblad og rotterabarbra. Artene krysses lett og hybrider er vanlige. Naturlig utbredelse er i Sibir.

I dampjernbanens tid ble det fremmet forslag om å plante bergblom langs jernbanelinjene. Dette var for å hindre at gnister fra damplokomotivene skulle sette fyr på vegetasjonen. Slett ikke noe dårlig forslag når vi ser hvor fullstendig en tett bestand med saftfulle bergblomblader dekker bakken!

Kilder:

  • Anonym (1896). “Bergenia.” Norsk Havetidende 12(9): 129-130 (av Peter Nøvik ?)
  • Fremstad, E. & T. Solem (2005). “Akeleie og abrodd. Hagens tradisjonsplanter.” Bli med ut 2005(3): 54 s.
  • Krausch, H.-D. (2003). “Kaiserkron und Päeonien…” Entdeckung und Einführung unserer Gartenblumen. Hamburg, Dölling und Galitz Verlag.
    Lange, J. (1999). Kulturplanternes indførselshistorie i Danmark – indtil midten af 1900-tallet, DSR Forlag.
  • Moe, A. (1928). “Dates of flowering for native and garden plants at Stavanger 1897-1926.” Skr. Vidensk. -selsk. I. Mat.- nat. kl. 1928(3): 1-49.
    Nøvik, P. (1891). Norsk Havebog. Kristiania, F. Beyers Forlag.
  • Nøvik, P. (1902) Havedyrkningen i Norges nordlige egne før og nu. Christiania, 31 s.
  • Schübeler, F. C. (1879). Væxtlivet i Norge med særligt Hensyn til Plantegeographien. Christiania, W. C. Fabritius’s Bogtrykkeri.
  • Schübeler, F. C. (1885-1889). Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige. Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Kulturhistorie. Bind I-III. Christiania.
  • Svendsen, P. (1903). “Fra Tromsø.” Norsk Havetidende 19: 92-94.
  • Åsen, P. A. (2002). “Gamle stauder på Agder.” Natur i Sør 2003(3): 81 s.

Tekst og foto:
© Per Arvid Åsen

Agder naturmuseum og botaniske hage
per.aasen@kristiansand.kommune.no