Russeblåstjerne

Hyasintfamilien – Hyacinthaceaeae

Russeblåstjerne - Othocallis siberica (Haw.) SpetaDette er en tidligblomstrende løkplante som forviller seg lett i plen og danner store massebestander. Planten var tidligere ført til Scilla. Blå blomster (en sjelden gang hvite) med støtteblad 1-2 mm lange.

Etter blomstring legger blomsterstilken seg på bakken. Frøene har et oljeholdig vedheng som blir slept av gårde og spist av maur. Dermed blir frøene spredd.

Russeblåstjerne var kjent i Europa omkring 1800, og var før 1860 alt blitt en meget populær prydplante i hagene, og opptrådde etter hvert i tusenvis i parker og kirkegårder. Den hvite formen er kjent siden 1880. I Norge ble russeblåstjerne dyrket i botanisk hage på Tøyen i 1823. Planten var kjent fra en privathage i Christiania tilbake til 1863 og angitt i en “Praktisk Havebog” for første gang i 1873. I 1885 skrev Schübeler at planten synes å være den vanligste både i innlandet og langs kysten, helt til Øst-Finnmark. Russeblåstjerne blomstret i Stavanger 1897 og den hvite formen i 1902. Omkring 1900 var russeblåstjerne dyrket i apoteker Svendsen have i Tromsø.

Det selges stadig løk av russeblåstjerne, og planten er vanlig dyrket, spredt gjenstående, forvillet og naturalisert nord til Tromsø ifølg Lids flora. Typiske voksesteder er parker, gamle hager, kirkegårder og plener og kratt i forbindelse med slike anlegg.

Russeblåstjerne stammer ikke fra Sibir, men fra Midt- og Sør-Russland, Kaukasus og østlige Lilleasia.

Kilder:

  • Anonym (1888). “Vaarblomster af Liljeslægten.” Norsk Havetidende 4: 110-112.
  • Krausch, H.-D. (2003). “Kaiserkron und Päeonien…” Entdeckung und Einführung unserer Gartenblumen. Hamburg, Dölling und Galitz Verlag.
  • Lid, J. & D. T. Lid (2005). Norsk flora, Det Norske Samlaget. 7. utgåve ved Reidar Elven.
  • Moe, A. (1928). “Dates of flowering for native and garden plants at Stavanger 1897-1926.” Skr. Vidensk. -selsk. I. Mat.- nat. kl. 1928(3): 1-49.
  • Rathke, J. (1823). Enumeratio plantarum Horti Botanici Universitatis Regiæ Fredricianæ Christianiensis. Christianiæ, Typis expressit Chr. Gröndahl.
  • Schübeler, F. C. (1885-1889). Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige. Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Kulturhistorie. Bind I-III. Christiania.
  • Svendsen, P. (1903). “Fra Tromsø.” Norsk Havetidende 19: 92-94.
  • Tøgersen, T. (1873). Praktisk Havebog. En Vejleder i Frugt-, Blomster- og Kjøkkenhaven samt Stuegartneriet. Sarpsborg, N. F. Arelsen.

Tekst og foto:

© Per Arvid Åsen

Agder naturmuseum og botaniske hage
per.aasen@kristiansand.kommune.no