Sibirlerkespore

Jordrøykfamilien – Fumariaceae

Sibirlerkespore - Corydalis nobilis (L.) Pers. Sibirlerkespore er en tidlig, frosttålende og vakker, halvmeterhøy plante med duftende, store, gule blomsterstander som tiltrekker seg et yrende insektliv i april/mai/juni. Blomstene har en karakteristisk brun flekk. Etter blomstring visner planten helt ned og bladene forsvinner. Utpå sommeren vil vi derfor ikke kunne observere den i en hage.

Planten får svarte, glatte frø som må såes ut rett etter modning. Lar vi frøene sitte lenge på planten har den lett for å spre seg for mye.

I Norden ble den først dyrket i Uppsala i 1765 av botanikkens far, Carl von Linne.

Den er kjent dyrket i Danmark fra 1817. Den eldste informasjonen vi har fra Norge er fra Rathkes liste over plantene i botanisk hage i Christiania 1823. Den første hageboken den nevnes i er Tøgersens hagebok fra 1873. Etter den tid nevnes den i flere hagebøker.

Professor Schübeler skrev i sitt storverk at den har holdt seg godt i Trondheim i mange år, likeså ved sanatoriet i Gausdal (784 m o.h.). Asche Moe har den med i sine blomstringsoversikter fra Stavangerområdet omtrent hvert år i perioden 1898 til 1926.

Sibirlerkespore er oppført i plantelisten fra apoteker Per Svendsens hage i Tromsø ca. år 1900. Den blir anbefalt for Nord-Norge av Severin Ytreberg i hans hagebok fra 1921.

I Tromsø er den ikke uvanlig i gamle hager. Vi kjenner den også fra gamle hager i Talvik i Finnmark, på Senja i Troms og fra Lofoten. Flora Nordica angir den som forvillet noen steder i sør fra Akershus til Leikanger i Sogn, og fra Hadsel og Vågan i nord. Den burde derfor også finnes i gamle hager lenger sør.

Dette er en hardfør, asiatisk art med stor utbredelse i Sibir og Vest-Kina.

Draglands planteskole ved Harstad har i mange år solgt planter av denne arten, med opphav fra det gamle materialet i Tromsø.

Kilder:

Berglund, K. 1987. Längtans Blommor. Om gammaldags trädgårdsväxter. – Raben & Sjøgren. 160 s.
Jonsell, B. (ed) 2001. Flora Nordica. Vol. 2. Chenopodiaceae to Fumariaceae. -
The Bergius Foundation. The Royal Swedish Academy of Science, Stockholm. 430 s.
Lange, J. 1999. Kulturplantenes indførselshistorie i Danmark indtil midten af 1900-tallet. 2. udg. – DSR Forlag. 477 s.
Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven (ed).- Det norske samlaget. 1230 s.
Moe, A. 1928. Dates of flowering for native and garden plants at Stavanger 1897-1926. – Skrifter utgitt av Det Norske Videnskabs-Akademi i Oslo. I. Matem.-Naturvid. Klasse. 1928. No 3. Oslo. 49 s.
Mørkved, B. 2001. Stauder – grønne kulturskatter. – Ottar nr. 235: Gamle hager i Nord-Norge. S. 28-38.
Rathke, J. 1823. Enumeratio plantarum horti botanici Universitatis Regiae Fredericianae Christianiensis. – Christianiae. Gröndahl. 59 s.
Schübeler, F.C. 1886-1889. Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige. Et bidrag til Nord-Europas Natur og Culturhistorie. – Udgiven som Universitetsprogram. Bd. I-III.
Svendsen, P. 1903. Fra Tromsø. – Norsk Havetidend 19: 92-94.
Tøgersen, Th. 1873. Praktisk Havebog: en vejleder i Frugt-, Blomster – og kjøkkenhaven samt Stuegartneriet. Sarpsborg. 222 s.
Ytreberg, S. 1921. Hagebok for Nord-Norge. – Utgitt av Troms Landbruksselskap. Tromsø. 198 s.